Hjem > Andre aktuelle sider > Bånkallvise
BÅNKALLVISE
tekst/tegning: Niels Peter Broch
melodi: Gubben Noah

bånkallogblokk.jpg

 
Dalens smykke, hell og lykke,                     Flust med finkel; folk i vinkel;
ligger i vår grend!                                      det ble knall og knups!
Skinner som en perle,                                Brått i skjenkestua
hvit som en linerle,                                     brei sto Bånkallfrua;
bak og oven luner låven                             slo i bordet; ut på jordet                          
som en kjærlig venn.                                 bar det hodestups!

Stall og stabbur, stokk og steinmur             Røverkollen over vollen
står på stedet støtt!                                   skulte skummelt ne'.
Helt fra Middelalder;                                   Skurker, skjult av natta,
neimen om den faller,                                gjemte der sin skatt da.
den vil vandre om vi andre                         Men ei lenger røver trenger
blir av tiden trøtt.                                       rane folk og fe.
...

Bånkallgubben fikk med lubben                   Andre farer enn de karer
kone barn i fleng.                                       brakte gården nød.
Tett som maur i tua                                    Tenk, den fæle flamme,
myldra de i stua,                                        fy, den skulle skamme
og om natten sov de atten                          seg som ville fare ille
minst i samme seng.                                  med sin røver rød!

Ingen nåde; stelle både                               ...
morgen, middag, kveld.
Hopp og sprett i høyet                                Nye krefter kommer efter
- skjult for eldres øye-,                              Bånkall gård til gagn.
lek og latter, viltre katter                           Måtte den da samle
ble det tid til lell.                                        alltid barn og gamle
                                                                som kan stelle og fortelle
Kyr på beite åt seg feite,                            svunne tiders sagn.
høns la egg i skjul.
Hesten sleit i bakken,                                
grisen, feit om nakken,
grov og grynta til'n ble pynta                      Til fri benyttelse!
pent med frukt til jul.

Splinter, svære, føyk i været
når i krutt det smalt.
Stein gav gården skilling
til en frisk bestilling;
øl til leiva, kjøpt på Sveiva,
og no' sild og salt.